Geir Mobakken
Spottesanger er et par hakk sjeldnere enn markpiplerke. Den er registrert bare én gang tidligere på Utsira, og det er pr. i dag fem godkjente norske funn. Danmark har sju, Sverige tre, mens Finland mangler arten.
Onsdag 28.5 i spesifikk kombinasjon var for meg allerede en merkedag (med Norges første flekksnipe i 1997) og tankene gikk mot å finne en verdig oppfølger. Jeg startet kl. 04:00 og brukte de fleste timene fram til det som de voksne kaller middagstid ved Søre merkeskog for om mulig å se noe spennende på trekk over området. Øystein B. Nilsen var også til stede og drev ringmerkingen alene.
Det skjedde ikke så altfor mye, timene gikk, men etter meldingen fra Bjørn Ove Høyland om en dvergfluesnapper i Herberg, og en mulig såkalt tikkspurv, forstod vi at noe kanskje var på gang. Ikke lenge etterpå lå det en vierspurv i nettet.
Da var jeg klar for den videre runden. Jeg står på hjørnet av den vestre boligen ved fyret og skuer mot fyrhagen. Samtidig som jeg ser en gul Hippolais hører jeg det som ligner lyden av en gråspurv. Jeg summerer raskt regnestykket og polyglotta kommer i fokus. Det er mer enn én fugl i området, og jeg ser umiddelbart viktigheten av å slå fast hvilken fugl lyden kommer fra.
Små bevegelser i buskene blir etterfulgt av en liten lydpause og med ett er spurvelyden å høre et annet sted, jeg skifter vinkel og ser nå en Hippolais sittende med fronten mot meg på rundt 15 meters hold. Den er ved den lille hagen, i de nesten bladfrie trærne utenfor gjerdet. Det er nå helt åpenbart at lydkilden er denne fuglen, jeg ser ikke nebbet i bevegelse, men strupen. På nytt bytter den plass, den flyr over i nypebuskene tett inntil huset.
Her ser jeg den igjen på ganske kort hold, men den er vanskelig observerbar og ikke alle detaljer ses ettersom den hele tiden er aktiv og kanskje litt urolig. Det er mens den sitter i disse buskene at den er på sitt høyeste vokalmessig – spurvelyden spilles nå hardt. Jeg hadde på dette tidspunktet hørt og sett nok til å bestemme den til spottesanger, og går ned til merkeskogene for å meddele at bomben har detonert. Det ville jo også være ønskelig med best mulig dokumentasjon av et slikt funn. Når en knapp håndfull mann har innfunnet seg er den fortsatt lydytrende som tidligere, men de visuelle observasjonene blir aldri spesielt tilfredsstillende. Selv fikk jeg et kort lydopptak, mens en iherdig jobbende Bjørn Ove fikk noen suboptimale bilder.
Fuglen ble artsbestemt på:
Artskarakteristisk lokkelyd (lignende gråspurv), som den innledningsvis ga nærmest uavbrutt og aldri variert med andre lyder
Gul underside, gult og grønt hode med umarkert tøyle
Klart kortere håndsvingfjærprojeksjon enn tilsvarende hos gulsanger (kortere enn tertiallengden) samt brune svingfjær uten lyse tupper
Klart lengre stjertprojeksjon enn håndsvingfjærprojeksjon
Diffus overgang mellom mørkt fyll og lys ytterkant på de innerste tertialene
Et merkverdig sammentreff at først markpiplerke så spottesanger viser seg på Utsira i 2014 og at begge artene hadde sine forrige funn i samme rekkefølge i 1993.
Godkjente norske funn av spottesanger er som flg.:
1992 Vest-Agder: 1 ind., funnet i nett, dok., Lista fyr, Farsund, 14.8 (Jan Erik Røer mfl.)
1993 Rogaland: 1 ind., dok., Utsira, 7. og 11.6 (Håkon Heggland mfl.)
1994 Rogaland: 1 ind., funnet i nett, dok., Hodne, Klepp, 9.10 (Tore Berg mfl.)
2007 Vest-Agder: 1 ind., dok., Odderøya, Kristiansand, 2.11 (David Drangsland mfl.)
2008 Vestfold: 1 ind., funnet i nett, dok., Store Færder, Tjøme, 4.5 (Håkon Baust Hansen mfl.)
Med spottesanger, sivhauk fra huset, vierspurv i hånd, syngende dvergfluesnapper og årets første myrsanger ble 28.5.2014 nok en fin dag på Utsira.
Fuglen var vanskelig å få dokumentert, men Bjørn Ove Høyland fikk noen få "skudd" av fuglen (adm):
