I 2019 løsnet det endelig igjen med funn av amerikanske spurvefugler (yankeer) etter 20 års tørke. Det skulle heldigvis ikke gå så lenge denne gang. Den 23. september så ringmerket Bjørn Mo i merkeskogen og det var egentlig ikke så mye fugl. Han skulle raskt sjekke netta før et kort ærend og så en enslig fugl henge i netta.
Da han nærmet seg fuglen så kjente han at blodet stivnet; er det en parula? Stjerten avslørte jo at det var en parula men hvilken art? Meldingen som Bjørn la ut på Band sammen med noen foto av fuglen får stå som et testament for følelsene som var i sving:
«Aner ikke hva det er. Men har heftig puls og skjelver»
Det strømmer på med meldinger og gratulasjoner og det ble raskt klart at det dreide seg om intet mindre enn en Cape May Warbler – brunkinnparula!
Kommentarene på Band kan vel stå som et symbol på hvor voldsomt dette funnet faktisk er:
«Sinnsykt, Helsike, Årets bombe, Steike, WOW, Knall, Vanvittig, Fantastisk»
Det var ikke veldig mange fuglekikkere på øya men de som var der fikk fart på seg. Her noen bilder tatt av Bjørn Mo under ringmerkingen:
Fuglen ble sluppet i Herberg i håp om at den ville holde seg men utover dagen var det ikke spor av fuglen i det området. Det var mye folk på vei fra Jæren og absurd nok så snudde alle sammen da det var oppdaget en klatreparula i Grødalandskogen og brunkinnparulaen ikke var sett. Men da folk var halvveis tilbake til Jæren la Atle Grimsby ut melding om at fuglen var gjenfunnet i sør hvor den holdt seg ut dagen.
Neste morgen var derfor spenningen stor for om fuglen var på plass, og jammen var den ikke det. Det strømmet på med folk utover dagen og neste dag og fuglen ble sett jevnlig i hagene i sør. Stemningen var på topp og på sedvanlig vis så ble det gullbrød belønning i butikken og det amerikanske flagget ble heist. Her et par bilder av fuglen i felt tatt av Torborg Berge og Egil Ween:
Brunkinnparula er den syvende arten av amerikanske spurvefugler sett på Utsira; en formidabel liste selv i Europeisk sammenheng. Men brunkinnparulaen er den til nå klart sjeldeste av artene som er sett. Trolig den aller sjeldneste fuglen sett på Utsira noensinne. Selv i USA så nevnes Cape May Warbler ofte som en godbit; langt mindre i Europa. Det er kun 3 funn fra før i Europa/WP:
1977: 1 sy hann, Paisley Glen, Renfrewshire, Skottland 17.6
2013: 1K hunn, Alma, Baltasound, Unst, Shetland 23.10-2.11
2019: 1K hann, Corvo, Azorene 27.9
En spesiell historie omkring det første funnet er at han som gav navn til fuglen; Alexsander Wilson; faktisk er fra Paisley og er ofte nevnt som «Father of American Ornithology». Han oppkalte fuglen etter å ha funnet den på Cape May i New Jersey i 1811. Paradoksalt nok gikk det over 100 år før arten igjen ble sett på Cape May.
La oss håpe det ikke går 100 år før den igjen dukker opp på Utsira.
Make Utsira Great Again
