16.–31. oktober
Enkelte seine forekomster i begynnelsen av perioden var tjeld (den 16.), løvsanger (21.), hagesanger (19.), gråfluesnapper (21.), rødstjert (16.), steinskvett (21.) og trepiplerke (19.).
Fire havørn og to vintererler den 17. Sjøorre og islom dagen etter.
Periodens første nasjonale sjeldenhet viste seg i form av en blekbrynsanger (Jostein Austevik mfl.) funnet i nettene i Søre merkeskog den 20. Dens mer utfargede nære slektning ble også påvist samtidig på samme måte. Dessuten vannrikse og kvartbekkasin denne dagen.
Ellers stor trafikk i nettgatene den 20. med i alt 290 fugler innom, derav 191 rødvingetrost.
Tre sjøorre og høstens første gulspurv den 21.
Den 22. begynte med en perleugle i nettene, og fortsatte med gulbrynsanger og hauksanger samme sted (i tillegg til 140 fuglekonger). Utenfor merkeskogene ble det sett to havørn, en hønsehauk, fem ravn, to svartmeis og ti sidensvans; flere østlige gransangere ankom i løpet av dagen. Utpå ettermiddagen dukket det opp en fuglekongesanger (Geir Mobakken mfl.) i Herberg, den første siden 2010.
Neste dag begynte igjen med perleugle i merkeskogene, før en sibirpiplerke (Øystein B. Nilsen mfl.) etter en stund også lå i nettet. Et sjeldent syn var det da perleugla som satt på dagkvist plutselig følte for litt vingestrekk, og fløy i fullt dagslys fra Søre til Nore merkeskog.
På et lite svart jorde i Herberg gikk en vintererle sammen med en dvergspurv samtidig som en fuglekongesanger rytlet i løvtrærne like ved. En annen fuglekongesanger (Bjørn Ove Høyland) lyste opp i tilværelsen på søppelplassen seinere på dagen.
Høstens, eller snarere vinterens, første dvergdykker lå i Indre havn fra den 24. Fra den 28. var det to stykk og da var alt som det skulle være.
Bare to år etter forrige gang det bega seg dukket det opp konglebit (Atle Grimsby, Geir Mobakken mfl.) på øya. Denne gang ikke på den magiske datoen 6.11 (se Siste nytt for november 2010), men i stedet 27.10. Først gjorde en utfarget hann runden Løvlandhagen–Varen–Sjoarskogen, deretter lå et hunnfarget individ i nettene i Søre merkeskog. Tre dager seinere var det minst fem individer på øya.
Temaet med lokale sjeldenheter fortsatte den 28. med fire gråstrupedykkere (Geir Mobakken) trekkende sør i Sirafjorden. Arten er ikke sett på Utsira siden forrige århundre (!).
Utsiras seineste sildemåke noensinne ble loggført den 29.
Enda en sibirpiplerke (Bjørn Ove Høyland mfl.) ble sett i slutten av måneden, denne gang ved Grotlehagen den 30. Sidensvansene hadde økt til 150 ind. En stillits ble sett.
Etter å ha holdt seg borte fra aktiviteten en stund kom gråspurvene ut med rutebåten igjen siste dagen i oktober. Fire fugler fløy rundt og var raske til å finne de tidlige fôringsplassene sør på øya.
