Mongolpiplerke, ny art for Utsira 14.-18.10. 2015

Bjørn Ove Høyland

Mongolpiplerke ble ett ikke uventet tillegg til Utsiras rikholdige artsliste. Jeg bruker sykkel som fremkomstmiddel på Utsira. Foruten god mosjon medfører det at en også lettere får med seg lyder og flere fugler i felt. Hadde akkurat vært innom butikken i sør før jeg satte kursen mot øst, da jeg ble oppmerksom på en stor piplerke inn på den kortvokste beitemarka ved Skare.

Fotokamera er alltid over skulderen slik at jeg lett kan få bevis for det jeg ser, samt at en i etterkant kan deltaljstudere artene. Jeg stoppet brått og tok opp kikkerten. Jeg så på fuglen kun i ett sekund eller to, da jeg ganske umiddelbart forstod at det var en stor piplerke. Kamera ble derfor hurtig frigjort fra skulderen for dokumentasjon, men fuglen lettet før jeg fikk den i søkeren.

Mongolpiplerke (Foto: Bjørn Ove Høyland)
I en slik positur ble mongolpiplerken oppdaget, med brystet i mot observatøren. Foto: Bjørn Ove Høyland.

Fuglen var taus. Det hadde vært en rekordartet opptreden av tartarpiplerke denne høsten på Utsira. Hele 12 ind. ble logget på én dag med utrolige 11 ind. i én og samme flokk den 4.10. ! Derfor tenkte jeg at dette bare var nok en tartarpiplerke. Men det var noe som skurret. Den var taus og det korte jeg hadde sett av den viste en stor piplerke med ganske tydelig streking på brystet.

Jeg er ikke helt fortrolig med storfe, men tok mot til meg da dette var en interessant fugl og trosset mine mentale sperrer. Ferden gikk inn på jordene med storfe. Jeg så omtrent hvor piplerken landet og gikk mot området. Den lettet da på relativt langt hold og den gav nå fra seg en høyst merkverdig og karakteristisk lyd som jeg ikke kunne plassere. Et noe metallisk-aktig <tjipp> eller lignende. Den var totalt annerledes enn tartarpiplerken kraftige spurveaktige lyd. Pulsen steg flere hakk.

Fikk tatt noen dokumentasjonsbilder på relativt langt hold, da den virket noe sky. Synes at den virket noe korthalet og med en lite markert overøyestripe. Tanken på Utsiras første mongolpiplerke virket ikke helt usannsynlig. Hadde heller ikke utelukket markpiplerke, men den virket alt for mørk og markert strekete for dette. Er heller ikke helt fortrolig med alle markpiplerke-lyder. Kunne foreløpig ikke med sikkerhet se om den hadde mørk tøyle. Jeg var livredd for at jeg skulle skremme den vekk, og at dette kun ville bli en kort historie om en mistenkelig stor piplerke. Følgelig var jeg var svært forsiktig med å nærme meg den.

Bombeuka var over, så det var ikke mange fuglekikkere på øya. Ringte etter forsterkninger og Jan Kåre Ness og Øyvind Hagen kom til. Øyvind hadde også med seg teleskop. Piplerken var ikke alltid lett å finne selv i det kortvokste grasset. Øyvind fikk opp teleskopet og fikk sett på fuglen. Den hadde lys tøyle, følgelig definitivt ingen markpiplerke. Jeg fikk ikke sett på fuglen i mange sekunder i teleskopet, før den på ny lettet. Nå fikk jeg sett enda tydeligere at den langt ifra gav inntrykk av å være en typisk tartarpiplerke. Overøyestripen var svak, kort og lite markert. Den virket ikke så kraftig, robust og grovnebbet som en tartarpiplerke gjør. Issen var også markert streket. Vi så også at den kun hadde juvenile midtdekkere, slik at karakteren med adulte midtdekkere ikke kunne brukes. I flukt gav den stadig inntrykk av å ikke være som langhalet som en tartarpiplerke. Piplerken kom fortsatt med sin særegne lokkelyd. Det ble stadig mer karakterer som pekte mot mongolpiplerke, men sikre var vi ikke. Var vi for skeptiske? Gjorde vi det vanskeligere enn det skulle være?

Mye har blitt skrevet om identifisering av mongolpiplerke og mange flinke fuglekikkere har tatt feil av denne. Følgelig var vi svært forsiktig med å claime noe som sikkert. Jan Kåre hadde et kraftigere og bedre objektiv enn meg med sin 600 mm, så det ble tatt bedre dokumentasjonsbilder. Fuglen landet nå på et gjerde og vi fikk sett bakkloen for første gang og den virket ved første øyekast som lang. Ulempen med å gå med kamera er at en blir så veldig fokusert på bildetaking og dokumentasjon at en ikke hele tiden får konsentrert seg om å studere fuglen. Men det er ingen tvil om at denne ulempen selvsagt blir oppveid for beviset og muligheten for detaljestudering av fuglene i etterkant av observasjonen. Jan Kåre har et godt øye til fuglenes adferd og kommenterte at det var en høyst uvanlig adferd for en tartarpiplerke å lande på et gjerde. Det kunne vi aldri huske hadde skjedd med noen tartarpiplerker på øya tidligere. Denne adferden ble selvsagt ikke lagt vekt på, men var en interessant iakttakelse.

Mongolpiplerke (Foto: Bjørn Ove Høyland)
Mongolpiplerken landet inn i mellom på gjerder og bakkloen kom til syne. Foto: Bjørn Ove Høyland

Jeg hadde kun sett én mongolpiplerke i utlandet tidligere og opplevde der som om bakkloen virket relativt kort sammenlignet med en typisk tartarpiplerke. Var ikke bakkloen for lang på denne piplerken til å være en mongolpiplerke? Men dette er en karakter som mye annet i fugleverdenen kan ha en del variasjon.

Det kom noen fuglekikkere til på stedet, blant disse var Geir Mobakken og Jostein Austevik. Piplerken virket nå mer tillitsfull. Den kom regelmessig i flukt med sin eiendommelige <tjipp>-lyd, både enkeltvis og i korte serier. Geir og Jostein kom til dekket bord og fikk sett på fuglen i teleskop samt høre dens sære lokkelyd ganske tidlig. Geir var overbevist om at dette var en mongolpiplerke. Det er få norske fuglekikkere som er så sterk teoretisk som Geir er på ID-karakterer. Han la også til kjennetegn med ustrekete og “buffishe” flanker, samt den tette og jevnt fordelte strekingen på issen som var blink for en mongolpiplerke.

Det eneste som ikke nå var dokumentert var lyden. Med meg i felt er alltid en enkel og hendig Olympus-diktafon for å dokumentere lyder. Denne opptakeren har berget meg flere ganger med å få dokumentasjon av arter jeg ellers ikke ville ha fått dokumentasjon av, særlig om våren med syngende fugler av skulky arter. Synes følgelig at lyd er en svært viktig del av ID av fugler. Men for å dokumentere lyden måtte jeg være relativt nærme fuglen. Det hadde jeg tidligere ikke turt før skikkelige dokumentasjonsbilder var blitt tatt og alle hadde fått sett fuglen. Jeg nærmet meg piplerken og den lettet og gav fra seg lokkelyden én gang. Lydopptaket ble ikke allverden, men lyden var nå dokumentert. Vurderte å prøve å ta et bedre lydopptak, men det innebar å stresse fuglen for å komme nærme nok, så det ble ikke gjort.

Foto: Øyvind Hagen
Her er gjengen samlet på Skare og diskuterer identifikasjon av mongolpiplerke. Foto: Øyvind Hagen.

Mongolpiplerke kan komme med forskjellige lyder, deriblant også en mer spurveaktig lyd som minner om tartarpiplerke, denne ble ikke hørt på Utsira-fuglen. I ettertid har jeg hørt på alle opptak av mongolpiplerke gjort på xeno-canto. Der fant jeg en identisk match, i alle fall i mine ører, av en finsk fugl gjort 25.10. 2007.
Jeg synes ikke at opptakene til Hannu Jãnnes utmerkede “Calls of Eastern Vagrants” var helt lik Utsira-fuglen.

Angående lengden av bakkloen så har jeg ettertid sett at i Pipits & Wagtails (Alstrõm og Mild) at målene for mongolpiplerke er 8.8-15.4 mm og 11.2.-23.9 mm for tartarpiplerke, altså en betydelig variasjon. Var i etterkant også i kontakt med Martin Garner om kommentarer angående ID-karakterer av bakkloen og lyden. Garner har nylig utgitt en fin bok med oppdaterte ID-karakterer “Birding Frontiers Winterhttp://birdingfrontiers.com/new-book-winter/ om bl.a. identifikasjon om mongolpiplerke vs tartarpiplerke. Han mente også at dette var en grei mongolpiplerke. Alle brikker var definitivt for meg nå omsider falt på plass.

Et dårlig opptak av Utsira-fuglens lokkelyd og Martins blogg om Utsira-fuglen denne kan leses på: http://birdingfrontiers.com/2015/10/18/blyths-pipit-on-utsira/

Nyttige ID-kriterier på Utsiras første mongolpiplerke kort oppsummert:
1. Lyd: Veldig karakteristisk og total forskjellig fra tartarpiplerkens typiske spurve-lyd. Den hadde et kort og noe metallisk-klingende <tjiip>. Lyden ble ytret både enkeltvis og i korte serier. Vær oppmerksom på at mongolpiplerke også kan ha en mer tartarpiplerke-lignende spurve-aktig lyd. Denne lyden ble ikke hørt på Utsira-fuglen. Mongolpiplerkens <tjiip> lyd kan også variere noe.

2. Jizz. Virket ikke så langhalet som en typisk tartarpiplerke. Nebbet, som på en tartarpiplerke virker mer kraftig og grovt, nærmest troste-aktig var forskjellig fra Utsira-fuglen. Utsira-fuglen gav et langt mildere og snillere utseende med sitt noe kortere og svakere bygde nebb.

3. Overøyestripen virket svært kort og lite fremtredende i hodetegningene.

4. Issen. Pent og pyntelig svart streket i jevne linjer.

5: Flankene. Ustrekete og med et buffish-preg.

6. Bakkloen. Virket ikke påfallende kort, men innenfor variasjonen til en mongolpiplerke. En skal også huske på at på tartarpiplerke så kan bakkloen være ekstrem lang.

7. Midtdekkere. Alle var av juvenil type og altså ingen adulte dekkere som kunne vært til hjelp, da de er noe annerledes på en tartarpiplerke.
 

Bjørn Ove Høyland



Dokumentering pågår (Foto: Atle Grimsby)