altSom de fleste nok har fått med seg er ID av ramasanger Hippolais rama ikke uten utfordringer, selv om det å skille den fra sin tidligere underartsfrend tartarsanger H. caligata (begge tidl. dvergspotte-sanger) nok er noe enklere enn først antatt.

Utfordringen i dag ligger nok først og fremst i å skille den fra bleksanger H. pallida, da de begge er små bleke sangere med jizz som Acrocephalus og lyse ytre stjertfjær.

Fuglen som ble bestemt til ramasanger på Malaneset ved Orrevatnet den 30.8 i år var imidlertid nokså klassisk i den grad man kan kalle en så vanskelig art klassisk.

Den hadde tydelig overøyestrek bak øyet, svært kort håndsvingfjærprojeksjon, ingen stjertpumping samt en lokkelyd som perfekt matchet medbrakt opptak.

Utsira-fuglen ble funnet i Skjeldehagen den 2.9 (Geir Mobakken), men da uten at den ble bestemt. Fuglen ble gjenfunnet på ettermiddagen den 4.9 (Martin Eggen, Egil Ween) etter trolig å ha blitt sett også på morgenen.

altVi tre som hadde vært involvert i fuglen til da (Geir Mobakken, Martin Eggen og undertegnede) studerte kort de første bildene som ble tatt, og vi var innom både ramasanger og bleksanger.

Den ettermiddagen satt fuglen svært lenge helt stille, og den laget heller ikke mye lyd. Lyden ble imidlertid husket som bleksangeraktig, og dessuten hadde fuglen ingen klar overøyestripe bak øyet, videre virket håndsvingfjærprojeksjonen iallfall ikke lenger enn på fuglen fra Jæren, mens mangel på stjertpumping ble tolket som om fuglen var gått til ro.

Et bilde som viste stjerten utslått (se også bilde i denne artikkelen) passet også bra med bleksanger. Fuglen ble derfor claimet som dette.

altMen fuglen var en ramasanger, noe også en av autoritetene på området, Lars Svensson, har bekreftet. ID er såpass vanskelig at alle ting skal stemme, og ikke bare antas å stemme.

Fuglen viste seg å ha vel mye ”tea with milk”-farge på oversiden; ikke olivengrå som bleksanger skal være. Overøyestrek, nebb, håndsvingfjærprojeksjon med mer er svært vanskelig å bruke til annet enn indikasjoner da variasjonene er store. Stjertpumping nedover er imidlertid et must for å claime bleksanger, en stjertpumping også (bleke) gulsangere hyppig utfører, noe vi også smertelig fikk erfare denne helgen.

Lokkelyd er en annen viktig karakter. Lydopptak av fuglen på Utsira viser at lokkelyden er tilnærmet identisk med fuglen fra Jæren, og en perfekt match for ramasanger.

Bleksanger har en litt annen klang og virker noe hardere - litt i retning av en hagesanger Sylvia borin, mens ramasanger er noe mer dempet - litt som en dempet møller S. curruca.

Sonogrammet under, laget av Eivind Sande, illustrerer dette svart på hvitt. Utsira-fuglen sammenliknes med fuglen fra Jæren, deretter opptak av hhv. ramasanger og bleksanger. Legg merke til den slående likheten mellom Skjeldehagen- og Malaneset-opptaket.

Så gleden må være at tross alt ble fuglen sikkert bestemt til art, den er ny for Utsira og arten er fortsatt en megasjeldenhet!

alt


Mer lesestoff om ramasanger?


Her er lenke til Norges andre funn av ramasanger:
http://www-admin.utsira.kommune.no/organisasjonen/planogmiljo/miljonaturforvaltning/krakesider/sykeswarbler?navBatchStart=30


Her et mye omtalt funn fra Portland, England med lenke til et funn av bleksanger samme sted året før:
http://www.portlandbirdobs.org.uk/bi_hippolais_rama.htm