1.–15. november
Måneden åpnet med noen seine forekomster, en gulerle den 1., en til to steinskvett den 2. og en buskskvett den 6.
En av stjertmeisene fra oktober ble gjenfanget den 2. Samme dag ankom høstens første kaie; den økte til 20 ind. en uke seinere.
En hunnfarget myrhauk rastet på Pedlestemmen den 2. Høstens andre utfargede hann ble sett over Måkskitmyre den 10.
Det skulle vise seg å bli nærmest en liten influks av gulbrynsangere i begynnelsen av måneden, med fire individer fram til den 6. Arten er langt ifra årlig i november.
Den 6. ga tre sjeldne fugler: Først en sædgås fabalis (Geir Mobakken mfl.) som fløy rundt nord på øya før den til slutt turte seg nedpå, en knapt årlig art på Utsira. Deretter ble en hærfugl (Sveinung Larsen mfl.) funnet i en hage i Herberg, årets andre etter fuglen i mai. Den beveget seg etter hvert opp mot merkeskogene, hvor den viste seg fint fram. Sist ut var en sibirpiplerke (Geir Mobakken), sett og hørt i Herberg mot kvelden.
Både for hærfuglen og sibirpiplerka er det de seineste forekomstene på Utsira noensinne, og samtidig de første for november.
Med sædgåsa ble rekorden for antall arter på et år passert, den var på 210 i 1996.
Ellers holdt trelerka seg til den 6. En båndkorsnebb ble notert samme dag.
Hele fem rugder ble ringmerket på en dag i begynnelsen av perioden.
Den kanskje mest spesielle av alle fangstene i merkeskogene i år var en alkekonge den 4.
Fuglen gikk i kanalene, og kunne plukkes opp av en litt overrasket ringmerker.
November leverte godt den 8. med en hann hvithodespurv (Geir Mobakken) nord for fyret, en av høstens sjeldneste fugler med kun ett tidligere funn på Utsira, også det i november.
Ny uglesatsing i denne perioden ga ikke den lille vi håpet på, men i stedet et par hornugler.
En utfarget hann svartrødstjert og kjernebiter den 10. En varsler holdt seg til den 12.
Den første tartarpiplerka på en stund trakk over den 11. En sein steinskvett ble sett. Fjellvåk, hornugle, jordugle, duetrost og båndkorsnebb var andre fugler av god kvalitet samme dag.
Den 9. ga sjøfugltelling på øst bl.a. seks sædgjess, fire hvitkinngjess, to islom, 100 pluss alkekonge, men først og fremst 26 kvinender som sammen med to ind. i Måkskitmyre nærmest tredoblet tidligere maks.
Åpenbart var vannfuglene på farten, og det fortsatte i fin stil dagen etter med tre sangsvaner, en tundragås albifrons først på Skare (den første siden 2009), to taffelender (Øystein B. Nilsen) trekkende på øst, og dvergdykker i Nore havn (årets første).
Mer påfyll den 11. med 18 ringgjess bernicla, tundragåsa var blitt til 28 individer, sangsvanene økte til seks mens dvergdykkeren var blitt til tre.
Enda mer nytt den 12. over samme tema: sædgås rossicus 26 samt to lokale sjeldenheter i form av stjertand og bergand.
Dagen etter var tundragjessene blitt til 38, berganda til seks mens laksand ble lagt til lista.
En dvergmåke holdt seg i Nore havn.
Avslutninga på andefuglforekomsten ble en taffeland i Hølen den 14., funnet død av Geir Mobakken.
En av gulbrynsangerne fanget tidligere i måneden holdt seg i det minste til den 15.
I samme periode ble en sanger i Herberg den 13. sett litt for kort av Sveinung Larsen, og bekreftet først dagen etter som blekbrynsanger (Geir Mobakken, Bjørn Ove Høyland).
Periodens siste dag ga høstens første skogdue samt båndkorsnebb.
Under følger flere bilder av periodens godbiter med fokus på vannfugl-invasjonen:
