De som har vært mye på Utsira, finner gjerne sin egen stil og sine egne måter å gå over øya på, men her er noen generelle tips til deg som er ny. Hvis du er interessert i å finne fuglene selv, er det tre ting som gjelder: vær aktiv, lær aktivt og vær kritisk! Det er kanskje innlysende, men dette er like fullt de viktigste egenskapene og hva som skiller klinten fra hveten blant fuglefolk.

Ved å være aktiv, menes at man er observant og alltid «på hugget». Vær mest mulig ute i felt – ikke sitt inne og vent på bedre tider. Antallet oppdagelser øker proporsjonalt med antallet felttimer. Når du er ute, ikke vær redd for å anstrenge deg litt ekstra ved å gå over en attraktiv eng eller ved å besøke en avsidesliggende dal eller hage. Skanne himmelen, busker og gjerdestolper offensivt hele tiden. Bruk håndkikkerten mest mulig – ikke vent for lenge med å løfte den, selv om fuglen ikke ser så spennende ut ved første blikk. Ikke la noen fugl passere uten at den er sikkert identifisert, følg gjerne etter den om nødvendig. De fleste fuglekikkere er på hugget hvis de besøker øya i kun en kort periode og forholdene er gode, men det skal ofte overraskende lite til før mange blir desillusjonerte, sløve og slappe. Da erfarer de fort at nyankomne, ivrige fuglefolk på øya ser langt mer enn det de selv gjør. Tiden er da moden for selvransakelse, gå gjennom litteraturen på de artene du har tro på, legg opp en strategisk feltplan, kle deg etter været og legg i vei!

Ved å lære aktivt, menes det at man hele tiden jobber med å forbedre kunnskapene sine, både teoretisk gjennom lesing og praktisk ved å være ute i felten. Vær strategisk i den teoretiske fasen, konsentrer deg om det viktigste, lær de grunnleggende prinsippene ved terminologi, systematikk og generell artsbestemmelse, abonnér på et par av de toneangivende utenlandske tidsskriftene og let opp de mange gode, spesialiserte sidene på internett. Gå sammen med erfarne fuglekikkere og lopp dem for kunnskap! Test dine egne teoretiske kunnskaper ute i felt, vær analyserende i møte med all fugl, både vanlige og sjeldne, benytt gjerne en fuglebok, og vær flittig med egne notater.

Ved å være kritisk, ligger det at man ikke må ankomme øya i den tro at alt som rører seg er noe sjeldent. Ha alltid som utgangspunkt at det du ser sannsynligvis er noe vanlig, uten at det må hindre deg i aktivt å ransake ethvert individ for eksotiske kjennetegn. Vurdér også avvikende drakt og form som mulig forklaring på en merkverdig utseende fugl. Tyder alt virkelig på en sjelden art, sammenlign fuglen med tekst og illustrasjon i fugleboka (du får lønn for strevet hvis du allerede er belest). Ikke nøl med å tilkalle andre fuglefolk for nye, friske blikk. Den påfølgende konklusjonen vil mest sannsynlig bli den korrekte, enten den første mistanken blir bekreftet eller korrigert. Mange har vist seg å være for raske på avtrekkeren og lar artsbestemmelsen bli farget av ønsketenkning. Husk at sjeldne fugler også er sjeldne på Utsira!
 

Været og valgene

Foruten årstiden og bemanningsgraden, er det ingenting som påvirker mengden og kvaliteten på Utsiras fugleforekomster mer enn været. Samtidig vet vi ikke nok om meteorologi i relasjon til fugletrekk til at vi alltid kan spå hva ulike værforhold vil føre til av resultater.

For å få mest mulig ut av en dag i felt, er det viktig å se an føre og årstid ved valg av felttaktikk. Vær bevisst dagens feltplan, forsøk å fordele energien, ikke sløse med kreftene ved å oppsøke steder på øya som erfaringsmessig er lite produktive – det er mer lønnsomt å gå over de beste områdene flere ganger. Det samme gjelder hvis du er på vei til et område du ser noen andre akkurat forlater: Ikke bli desillusjonert, men se over området de kom fra en gang til, kanskje hadde disse en annen strategi enn deg. Dessuten ser man svært ofte eksempler på at enkeltfugler som er stabile i et område, ikke nødvendigvis er lette å oppdage ved første gjennomsyn. Likeledes, ikke få panikk hvis det er få fuglekikkere på øya og forholdene er gode – gå rolig og systematisk gjennom de beste områdene. Husk at de fleste godbitene holder seg i mer enn én dag; det er derfor mer fornuftig å gå grundig til verks over et begrenset område første dag og gjøre det samme i et annet område andre dag, i stedet for å fare usystematisk og overfladisk over hele øya begge dagene.

De beste forholdene for å se etter rastende fugler er under overskyet vær og lite vind. Da er det lett å oppdage høytflygende fugler, du kan regne med at en bevegelse i et tre faktisk er forårsaket av en fugl og ikke et vindkast, og fuglene er generelt på sitt mest aktive. På stille dager kan det være et yrende liv i luften, og det mest uventede kan passere over Siradalen. Da lønner det seg å være tidlig ute for å få med seg trekkbevegelsene av piplerker, troster, finker og annet, gjerne i grålysningen. Imidlertid har Utsira den særegenhet at de mest sjeldne artene nesten alltid blir oppdaget et stykke ut på dagen. Det er dessuten ikke alltid en sammenheng mellom mengden av vanlige trekkfugler og oppdagelsen av de store bombene. På gode nedfallsdager kan man oppleve gode mengder subrariteter som gulbrynsanger og dvergfluesnapper, mens de tyngre artene like gjerne kommer når forholdene tilsynelatende er rolige, gjerne i kjølvannet av de fuglerike dagene.

Værskifter er ofte av det gode, særlig når det går fra urolige vinder og nedbør til stille og opphold. Under lange perioder med samme værtype har øya en tendenes til å tømme seg for fugl, selv om forholdene virker gode. Hvis det blåser kraftig, er det ugunstig å se etter rastende spurvefugl, ikke bare fordi de har en tendens til å forsvinne fra øya under slike forhold, men fordi de gjenværende fuglene gjerne gjemmer seg i de tette og uoversiktlige plantningene i påvente av bedre forhold. Fuglene vil ofte komme ut på steder med le for vinden, så det kan lønne seg å vente på et slikt sted.
 

Lokalitetene og været

Når vinden kommer fra vestlig sektor, særlig mellom V og SV, er havfuglobservering fra Pedleneset tradisjonelt sett det mest opplagte valget. Der gir Stormhytta ly for regn og skumsprøyt og le for vinden. Her er teleskop på stativ en forutsetning for å få med seg fuglene som trekker på langt hold. Vær imidlertid flittig med håndkikkerten for å få overblikk samt for å fange opp de fuglene som passerer nær land. Er det lite vind og fritt for nedbør, kan det lønne seg å sitte utenfor hytta for maksimalt synsfelt. Helganes på vest kan da være et godt alternativ. Det er også blitt sett en del havfugl fra Jupevikshoien under gode værforhold, inklusive lirer og sabinemåke. Om våren kan klarvær og nordavind, som ikke er kjent for å gi gode spurvefuglforekomster, også gi fint utbytte på sjøen, særlig på Sirafjorden.

Som nevnt for landfuglene, er det heller ikke alltid samsvar mellom gode forekomster av vanlige havfugler og mer spennende arter. Det kan eksempelvis være lite lirer å se på dager med gode havhest- eller krykkje-antall. Hvilke forhold som gir de beste fugleforekomstene kan være vanskelig å forutsi. Det kan være tilsynelatende optimale forhold, uten at noe særlig passerer. Hvis det er rolig om morgenen kan det lønne seg å forsøke igjen noen timer seinere. Det er ofte bevegelse i havfugltrekket i tilknytning til regnbyger. Under kraftigere vind enn sterk kuling, er det normalt lite å se. Det kan imidlertid være bra like etter en stormfull periode, selv om vinden i øyeblikket tilsynelatende er av feil styrke eller retning. Uansett, den sikreste måten å finne ut om havfugltrekket er i gang på, er å gå ut og sjekke selv!

På dager med massivt trekk er det vanlig å begynne med hagene og markene i Siradalen på jakt etter nyankomne trekkfugler. En tur langs den takrør-bevokste bekken Veito er obligatorisk, en runde oppom Merkeskogene likeså. Skogene er tette og vanskelige å sjekke skikkelig, men mange av fuglene viser seg i utkantene eller i toppene hvis man stiller seg opp og venter. I området Merkeskogene–Utsira fyr blir det ofte observert rovfugl. På Pedlestemmen kan vadere, lerker, piplerker og mye annet skjule seg i gressvegetasjonen. Dette er også et av de stedene på øya som har produsert flest funn av dobbeltbekkasin. Det kan være lurt å sjekke Måkskitmyre tidlig på morgenen for ender og vadere som har ankommet i løpet av natten og tidlig morgen, og som kanskje sjeneres av andre fuglekikkere, turgåere eller rovfugl utover formiddagen. Unngå å gå så nærme at du skremmer bort rastende ender, ikke bare av hensyn til andre fuglekikkere – fugler som ligger på vannet fungerer nemlig som levende lokkeender for andre forbipasserende vannfugler. Som alternativ start på dagen, kan Jupevikshoien gi utbytte i form av kysttrekkere, som gjess, ender, lommer, joer og alkefugler, og iblant anselige mengder direktetrekkende spurvefugler.

Hagene er med sin avgrensede natur langt å foretrekke for observasjon av fugl fremfor de uoversiktlige plantningene. Det kan være lurt å bruke mer tid i hver hage enn hva som kan synes nødvendig ved første øyekast. Spesielt i de større hagene kan tilbaketrukne arter som jernspurv, nattergaler og hauksanger gå i dekning og forholde seg rolige i lang tid. Ved å stå stille og vente, kan man oppleve at det uventet hopper en fugl fram fra «intet». Dessuten er de rastende fuglene ofte i kontinuerlig bevegelse. De forflytter seg gjerne mellom hagene, og det kan derfor lett ankomme nye fugler mens du står og venter. De mest spennende er Skjeldehagen, Løvlandhagen, Karolinehagen, Hjemmet, Staraberje samt hagene i Herberg, alle favorittplasser for bl.a. rødstrupesanger, gulbrynsanger og dvergfluesnapper. De fleste av disse lar seg utforske fra veien hvis man har litt tålmodighet, og det er derfor ofte unødvendig å gå inn i hagene. Selv om de fleste sirabuer er positive til fuglefolks nærvær, vil vedvarende opphold rundt eiendommene uten eksplisitt tillatelse være brysomt i lengden. Det samme gjelder i enda større grad beitemarkene. Ikke gå på jorder uten å forhøre deg med kjentfolk om hvor dette er akseptert, og ikke forsér gjerder andre steder enn ved porter som du forlater slik de sto. Gjerder, ikke minst steingjerder, er hellige på Utsira!

Videre er det viktig å få med seg Kvalvikvågen. Innerst i vågen finnes en nokså liten, men svært frodig takrørskog. Området rundt har til tross for sine høye bergknatter en åpen og lys natur, og er en attraktiv plass for rovfugl, spesielt jakt- og vandrefalk. Selve takrørforekomsten vil tiltrekke seg rikser og Acrocephali. Dette området har også ved mer enn én anledning kunnet by på mange norske feltornitologers våteste drøm: nordamerikanske spurvefugler. Den østvendte skråningen opp mot Karolinehagen er stedvis tett bevokst med lave nypebusker. Disse tiltrekker seg gjerne buskskvett, ringtrost, munk, rosenfink og lignende. Alle former for høyt og vissent gress på øya, som mellom Merkeskogene, ved Skjeldehagen, i Grotledalen, og rundt idrettsplassen, blir regelmessig gjennomtrålet av fuglefolk på jakt etter «krypere», særlig Locustella-sangere.

Austrheim er et svært spennende, men samtidig ofte neglisjert område. De store, fine jordene som til dels ligger ute av syne fra veien, har stor tiltrekningskraft på gjess og flokker med vadere. Det er vanlig å stoppe opp ved den siste, lille treklyngen ved den store låven på høyre hånd, men det kan også lønne seg å ta en tur bort til Jupevikshoien for å se etter rastende ender og måker rundt Skarholmen. Samtidig kan man sjekke trekkaktiviteten ute på Sirafjorden. Selv om det er langt å gå, kan det være utbytterikt å sjekke ut Austre plantning og markene omkring. Dette er et fint område som relativt sjelden besøkes av folk og som derfor er en attraktiv rasteplass for store, sky arter. Fugler som blir skremt opp fra Måkskitmyre på morgenen er det stor mulighet for å finne igjen her, hvis de ikke er på Austrheim eller Pedlestemmen.

Når man føler at disse beste områdene på øya er grundig dekket, hvilket tar mange timer med lav til moderat dekningsgrad, bør man gå over de samme områdene på nytt igjen så lenge energien tillater det. Nye trekkfugler kan ankomme øya når som helst på døgnet, og det finnes mange eksempler på dager som har begynt rolig, for så å bringe en influks av trekkfugler eller en ettertraktet lekkerbisken på ettermiddagen eller i kveldingen.

Denne teksten er hentet fra Fugler og fuglafolk på Utsira, og gjengitt med tillatelse fra forfatterne.