Så dukket det opp kaspimåke på Utsira også. Sted og tid var Nore havn lørdag 20.12.2025 da undertegnede gjorde et nytt forsøk på å finne øyas første.
Bortsett fra en kandidat i 2016 har jeg ikke gjort seriøse forsøk på arten før de to siste årene. Vi har ikke mye måker på Utsira takket være avviklingen av fiskemottaket, og jeg har generelt ikke hatt tro på arten her. Jeg har dog vært teoretisk meget godt forberedt.
Nevnte helgedag hadde jeg så vidt begynt utdelingen av tvilsomme karbohydrater før jeg ble møtt av en eiendommelig lyd. En vedvarende nasal klagende tone som låt veldig lovende. Når jeg får lokalisert fuglen ser jeg en ung stormåke med relativt lyst hode. Jeg konsentrerer meg først om tertialene, den ene jeg ser er perfekt. For ikke å miste flokken mater jeg sjenerøst. I kampen om det daglige brød løfter den vingene som fremstår veldig lyse på undersiden. Da trengte jeg ikke mer, og bestemmelsen tok sånn sett bare noen sekunder.
Fuglen ble artsbestemt på flg. karakterer:
–hvitt hode med begrenset streking, fremhevet av
–nakkebånd
–hvit grunnfarge fra strupe til undergump
–store armdekkere med brune sentra og lyse ytterkanter, svakt markerte hakk på bare de innerste fjærene
–tertialer med svarte sentra og skarpt avsatte smale hvite tupper
–indre håndsvingfjær tofargede
–brede diffuse lyse vingebånd (tuppene av hhv. store armdekkere og armsvingfjær)
–svart stjertbånd i skarp kontrast til hvit indre del
–lys undervinge, spesielt mye hvitt over armhulefjærene og sentralt i vingen
–proporsjoner: hengende undergump, lange vinger og lange bein, spesielt tibia
–nasal lyd
I tillegg, men egentlig det viktigste: den særegne habitusen til kaspimåke i form av et litt for lite hode plassert på en litt for stor kropp.
Når Utsira-fuglen kunne krysse av for alle disse punktene kan gråmåke og hybrider utelukkes. Noen etterlyste et hvitere hode, men man kan ikke få alt.
En liten digresjon i forhold til innsats kan kanskje være interessant. Hvis jeg har vært i modus rundt 30 ganger de to siste årene, og har sett igjennom rundt 20 individer hver gang, ender vi på 600 måker før det ble treff. En gammel kamerat fra mitt første fylke kleimet et sekssifret antall mellom hvert treff.
Pr. 2023, det siste året kaspimåke sorterte som nasjonal sjeldenhet, er det 122 funn i Norge (Olsen 2024). Det første funnet i landet er fra:
2000 Vest-Agder: ungfugl, dok., Sjøsanden, Mandal, 1.10 (Inge Flesjå)
Den aktuelle fuglen holdt seg fire dager, funnet er godkjent av LRSK/Rogaland og det er art nummer 336 for Utsira:
Det ble en fin førjulsgave og jeg noterer meg for 14 edelmåker lokalt.
Geir Mobakken
Ref.:
Olsen, T. 2024. Sjeldne fugler i Norge i 2023. Fugleåret 2023: 4–65.