Litt om Sira og om sirabuen
Utsira er en liten øy i den nordøstlige delen av Nordsjøen, geografisk beliggende 59° 18’ N, 4° 53’ Ø utenfor kysten av den nordlige delen av Rogaland fylke. Den er den ytterste av de større øyene i området, og ligger 15,8 km fra «fastlandet» (Karmøy) og 8,1 km fra nærmeste øygruppe (Urter). Nærmeste større byer er Haugesund i NØ og Stavanger i SØ. Utsira har en maksimal diameter på 3,4 km og er temmelig rund i formen, innskåret av flere større viker, kalt våger. Flateinnholdet er på 6,2 km². Den lille øygruppa Spannholmane 1,5 km SV for Utsira er inkludert i området som dekkes av denne boka. Høyeste punkt på Utsira er Araseto ved fyret, 68 m.o.h. Utsira fyr ble tent i 1844, og det har blitt utført værobservasjoner på fyret siden 1867. Temperaturnormalen er på 2,3 °C i januar og 13,0 °C i juli. Årlig nedbørsnormal er på 1165 mm, hvor november er mest nedbørsrik med 142 mm.
Kystlinjen er dominert av steinblokker, svaberg og små klipper. Terrenget på øya er kupert, spesielt i de store utmarkene på øst- og vestsiden av øya som hovedsakelig består av fjell med lyng, gress og myrsøkk. Et relativt flatt dalføre, Siradalen, strekker seg i nord–sør retning og deler øya omtrent på midten. Her er det frodige jorder og beitemarker, lune hager og et bekkefar med takrør. Bebyggelsen er i hovedsak lagt i tilknytning til havnene i Nordvik og Sørevågen, hvor det er anløp for rutebåten, og til de oppdyrkede områdene i Siradalen og på Austrheim. Omtrent et dusin sitkagranskoger av ulik omfang er plantet for å skape le forskjellige steder på øya. Totalt jordregisterareal i kommunen er 6059 dekar, og av dette er 9 % fulldyrket eng, 18 % beite, 3,5 % barskogplantninger og resten i hovedsak utmark og svaberg. Utsira er representert på Miljøverndepartementets liste over verneverdige kulturlandskap i Norge. Fornminnefeltene vitner om de historiske røttene. Oppmerkede turstier både i Austra- og Vestramarkje leder deg på en rundtur til noen av disse kulturminnene.
På Utsira (Sira i daglig tale) er det i dag 215 innbyggere, eller sirabuer, som de gjerne kalles. Kommunen er den minste i Norge etter antall innbyggere, og den nest minste etter geografisk størrelse. Utsira kommune ble opprettet i 1924 og hadde Norges første kvinnelige ordfører, Aasa Helgesen. Samfunnet er opprinnelig tuftet på fiske, losvirksomhet, jordbruk og husdyrhold. Disse næringsveiene er ikke hva de engang var, og kun et fåtall helårsbønder finnes på Utsira i dag. De fleste innbyggere er nå sysselsatt i offshore, annen maritim virksomhet og i kommunal sektor. Utsira kommunes administrasjon ligger midt på øya, i bygget Siratun (ferdigstilt i 1985), som også rommer sykehjem og bibliotek med tilliggende idretts- og svømmehall. Utsira skole ligger like sør for Siratun. Restaurant og pub er å finne i det rehabiliterte naustet «Dalanaustet» i Nordvik. Her har også Utsira Fuglestasjon sine lokaler. I Sørevågen ligger øyas dagligvarebutikk med postfilial. Eneste kollektive atkomst til Utsira er med MF Utsira. Fergen tar opptil 18 biler og går ruten Utsira–Haugesund tre ganger om dagen. Haugesund nås direkte med fly, eller via hurtigbåt fra Bergen eller Stavanger.
Utsiras ornitologiske kvaliteter ble oppdaget på 1930-tallet, men det var ikke kontinuitet i den ornitologiske aktiviteten på øya før fra 1972. Utsira Fuglestasjon ble etablert i 1992 (mer om øyas ornitologiske historie i eget kapittel). Det har ved utgangen av 2003 blitt registrert 313 spontant forekommende fuglearter på Utsira. Øya utgjør sammen med øyene Fair Isle sør for Shetland og Helgoland i Tyskebukta en tradisjonsrik ornitologisk trekant i Nordsjøen. Avstanden til Fair Isle er 363 km mot V og til Helgoland 546 km mot S. Spesielt Fair Isle har mange likheter med Utsira, og sammenligning av logger gjennom flere år har vist at den ornitologiske relasjonen mellom disse to øyene er større enn mellom Fair Isle og andre lokaliteter i Storbritannia. Fair Isle er 9 km² og har bare om lag 70 innbyggere, men en artsliste som teller 362 spontant forekommende arter. Helgoland er bare 1,7 km², men har hele 1650 innbyggere og en imponerende liste på 417 spontant forekommende arter. Fuglestasjonene på Fair Isle og Helgoland har hatt bemanning i trekktidene atskillig lenger enn hva som har vært tilfellet på Utsira. Det gir lønnlig håp om at fortsatt satsing på Utsira vil gi resultater også i form av nyvinninger for øyas artsliste i mange år fremover.
Denne teksten er hentet fra Fugler og fuglafolk på Utsira, og gjengitt med tillatelse fra forfatterne.