16.–31. oktober
Perioden ble dessverre svært kontrastfylt sett mot slutten av forrige periode, både vær- og fuglemessig, dog ikke uventet. Det var mye vind og når det nesten begynte å snø i tillegg ble det vanskelig å ha tro på det store.
Uansett, litt var det å se den 16. med en dvergdykker i Bekkjarvik, en blåstrupe var på Hålandsmarkje, ellers jordugle og vintererle, og høstens første rugde ble loggført.
Rosenstæren fra forrige periode ble innfanget for ringmerking den 17., for øvrig siste observasjonsdag. Dessuten gulbrynsanger og rosenfink samme dato.
En hagesanger var den første på en stund, og tiden får vise om det blir den siste i år.
En flokk på 12 stjertmeis forgylte tilværelsen; ti av dem fikk et evig minne etter å ha gått i nettet.
En hunnfarget svartrødstjert holdt seg ved Pensjonatet den 18.
Noe rovfugl den 23.: havørn, to myrhauk, fjellvåk og fire spurvehauk. Dagen kunne by på NØ vind og telling fra Jupevikshoien ga bl.a. sju smålom, fire islom, drøyt 2500 alke/lomvi og 40 alkekonge på trekk sørover i Sirafjorden. En polarsisik exilipes ble fanget.
Høstens første laksand lå i Måkskitmyre sammen med den faste grågås-flokken den 26. Dagen etter hadde flokken selskap av en kortnebbgås og en hvitkinngås samme sted.
En vannrikse har vist seg fram på søppelplassen et par ganger i perioden.
Over hundre alkekonge trakk mot vinden utenfor Nordvikvågen den 28. Det virkelige antallet var antagelig flere hundre.
Den første nasjonale sjeldenheten på det som lokalt ble oppfattet som lenge var en fuglekongesanger (Eivind Sande m.fl.) i Kutre om ettermiddagen den 29. Tross kuling og regn lyste den opp i mørket.
Ellers er sangere nå på slutten av perioden kun representert med enkelte munk (tosifret) og gransangere (færre). De sistnevnte har også i høst kommet i mange varianter, minst én (ved Skjeldehagen den 23.) var en nyklassisk tristis.
Åtte rugde den 30. er et høyt tall for Utsira. Flere flokker med sidensvans, gråsisik og dompap har fortsatt tilhold, det samme har kortnebbgåsa på Rabbamarkje, tillitsfull og rolig.
Helt på tampen av perioden, i ettermiddagstimene på månedens siste dag, ble to fuglekongesangere (Geir Mobakken) sett. Først en ved kirka, så en mellom Søre merkeskog og fyret.
