- Detaljer
- Skrevet av: Egil Ween
- Treff: 19818
Transport to Utsira will for most mean taking the schedule boat MS Utsira from Garpaskjærkaien on Risøy in Haugesund. The route has improved over recent years and there are 3 or 4 departures per day. At times the journey can be eventful however the boat is equipped with stabilizers which compensate the rolling. The route from Haugesund passes Feøy and Røvær via Urter to Nordvik on the north end of Utsira (the boat may arrive/depart from the south end of Ustira if there are strong winds from the north).
The journey takes approximately 1 hour 10 minutes.Birding on the journey can be rewarding with possible of Sooty Shearwater and Sabine’s Gull.
The timetable can be found here: http://rutebaatenutsira.no/ruteplan/
Travelling to Norway from the UK,Ryanair (www.ryanair.com) flies to Haugesund from London Standsted. Currently there are two scheduled flights per week as follows:
- Thursdays, departing London Stansted 10:15, departing Haugesund 13:25
- Sundays, departing London Stansted 11.55, departing Haugesund 15:05
Transport from the airport to downtown Haugesund is by either local bus or taxi.
Photo: Egil Ween (MS Utsira)
- Detaljer
- Skrevet av: Utsira fuglestasjon
- Treff: 16037
Utsira is a small island in the north eastern part of the North Sea, geographically located 59° 18’ N, 4° 53’ E off the coast of the northern part of Rogaland County. It is the outmost of the large islands in the area, and lies approximately 10 miles from the mainland (Karmøy) and 5 miles from the nearest island group (Urter). The closest towns are Haugesund to the north east and Stavanger to the south east. Utsira has a maximum diameter of 1.5 miles and is roughly circular in form, interrupted by a few large coves. The islands area is measuredat 6.2km2. Spannholmane a small island 1 mile to the south west of Utsira is also included in the recording area. The highest point on Utsira is Araseto adjacent to the lighthouse, at 68m. Utsira lighthouse was first lit in 1844 and has carried out weather observations since 1867. The normal temperature is 2.3oC in January and 13.0oC in July. The normal yearly rainfall is 1165mm, of which November is the wettest month with 142mm.
The coastline is dominated by large stone blocks and small cliffs. The terrain is undulating, especially in the large out lying areas on the east and west sides of the island consisting of hills with heather, grass and bog. A relatively flat valley, Siradalen, stretches from north to south and divides the island approximately in two. Here there is fertile land and meadow with some reed. Buildings are mainly located in association with the harbors in Nordvik and Sørevågen, where there are departures of the ferry, and also the cultivate areas of Austrheim and Siradalen. Approximately a dozen spruce forests of various forms are planted to provide shelter for various places. Utsira is represented on The Environmental Departments list of protected areas.
On Utsira (Sira is used in daily language) there are 215 inhabitants. The municipality is the smallest in Norway in terms of inhabitants, and the second smallest based on area. Utsira municipality was established in 1924 and had Norways first female mayor, Aasa Helgesen. The community depended originally on fishing and agriculture. The industries are today not so important and there are only a few permanent farmers on the island. Most of the inhabitants work within the offshore industry, other marine activities or in the community. Utsiras council building is located central on the island, at Siratun (1985), and also houses care home, library, swimming pool and sports hall. Utsira school is located to the east of Siratun. There is a restaurant and pub at Dalanaustet at Nordvik, which also was the location for Utsira fuglestasjon for a while. At Sørevågen is the islands only shop with associated post office. The only public transport to the island is with the ferry MF Utsira. The ferry takes up to 18 cars and travels between Utsira and Haugesund three to four times a day. Haugesund has direct flights to a few cities in Norway and to the UK and Scandinavia.
Utsiras ornithological importance was discovered in the 1930’s, but there was no continual ornithological activity on the island until 1972. Utsira fuglestasjon was established in 1992. By 2013 there have been 326 bird species recorded on Utsira. The island, along with Fair Isle south of Shetland and Helgoland in Germany, produce a traditional ornithological tradition in the North Sea. The distance to Fair Isle is 225 miles to the west and 340 miles to Helgoland to the south. Fair Isle has especially many similarities with Utsira, and comparison with records over many years has shown the ornithological relation between these two islands is larger than between Fai Isle and other localities in the UK. Fair Isle is 9km2 and has approximately 70 inhabitants, with a total of 362 recorded bird species. Helgoland is only 1.7km2, but has 1650 inhabitants and an impressive 417 recorded bird species. The observatories on Fair Isle and Helgoland are manned during migration much longer than has been the case on Utsira. There is a hope that continued focus on Utsira will give results in the form of new observations for many years in the future.
(This text has been translated from the original Norwegian version in Fugler og fuglafolk på Utsira.)
Indre havn. Photo: Jan Kåre Ness.
- Detaljer
- Skrevet av: Egil Ween
- Treff: 5191
Bli medlem i Utsira fuglestasjon. Utsira fuglestasjon ønsker flere medlemmer for å kunne legge til rette for ornitologisk aktivitet på Utsira.
- Detaljer
- Skrevet av: Utsira fuglestasjon
- Treff: 13842
Her følger kortfattet kontaktinformasjon om styret i Utsira fuglestasjon og andre knyttet til nettsiden:
| Egil Ween | leder og webansvarlig | 900 23 461 | |
| Eivind Sande | kasserer | 918 28 380 | |
| Torborg Berge | styremedlem | 975 05 578 | |
| Øystein B. Nilsen | styremedlem | 976 57 856 | |
| Truls W Andersen | styremedlem | 916 18 499 | |
| Atle Grimsby | fastboende og web | 917 66 132 | |
| Geir Mobakken | fastboende og web |
Her er styremedlemmene i fri utfoldelse, Øystein øverst til venstre, Torborg blant fuglevenner øverst til høyre, Egil nederst til venstre og Eivind nederst til høyre.
Her er de fastboende fuglekikkerne som ikke er med i styret avbildet.
Atle Grimsby bidrar i ringmerkingsgruppa samt med å profilere fuglestasjonen i sosiale medier. Geir Mobakken bidrar med stoff til nettsiden, bl.a. artslister og bokoppdateringer. Geir publiserte også en flott siste nytt-spalte i perioden 2010 til 2012. Fra 2013 er det Atle som publiserer denne spalten.
- Detaljer
- Skrevet av: Utsira fuglestasjon
- Treff: 19409
Utsira fuglestasjon er en frittstående forening som har til hensikt å fremme systematisk registrering av fugleforekomstene på Utsira og formidle resultatene til allmennheten for å stimulere til forskning, generell fugleinteresse og miljøvern.
Høsten 1992 ble Utsira fuglestasjon formelt stiftet og det ble åpnet for medlemskap.
Alle inntekter går uavkortet til tiltak som er i tråd med nevnte formål, forvaltet av Utsira fuglestasjons styre, som igjen er valgt av medlemmene på årsmøtet.
Vedtektene er publisert i Utsira fuglestasjons årbok 1993.
Styret
| Egil Ween | leder | |
| Eivind Sande | kasserer | |
| Øystein B. Nilsen | styremedlem | |
| Truls W Andersen | styremedlem | |
| Torborg Berge | styremedlem |
Medlemskap
Medlemskap i Utsira fuglestasjon koster 100 kr pr. år. Kontingenten betales til fuglestasjonens kontonr. 3240.54.89642 eller VIPPS (#546450)
Stasjonens adresse:
Utsira fuglestasjon
Postboks 93
5547 Utsira
For henvendelser som krever raskt svar bruk heller e-post,
Ønske om å tilbringe tid på Utsira som observatør/ringmerker?
Dersom du ønsker å tilbringe tid på Utsira som ringmerker eller observatør finnes det muligheter for gratis losjering på Dalanaustet gjennom et velvillig tilbud fra Utsira kommune.
Dersom du ønsker å benytte deg av tilbudet kan du ta kontakt med Utsira fuglestasjon på telefon eller e-post. Stasjonen vil deretter søke om opphold for deg.
Tilbudet gjelder i første rekke opphold av noe lengde (gjerne en uke eller mer), og forplikter i form av:
- Føring av dagbok på artsobservasjoner.no (vær, observatører på øya, dekningsgrad etc)
- Føring av logg på artsobservasjoner.no
- Ved behov / etter avtale hjelpe til med ringmerking i merkeskogene
- Detaljer
- Skrevet av: Utsira fuglestasjon
- Treff: 12879
Under denne menyen vil det bli lagt ut artikler som er relevante for Utsira fuglestasjon.
Foreløpig er det hentet stoff fra Utsira-boka og gjengitt artikler som tidligere er publisert i Utsira fuglestasjons årbøker.
På sikt håper vi å kunne presentere også ferskvare på disse sidene.
- Detaljer
- Skrevet av: Utsira fuglestasjon
- Treff: 38421
Overnatting på Utsira
Hytte i Nordvik
Torleiv Vestre si hytte er plassert like sør for Dalanaustet i Nordvik. Intim og koselig hytte med sengeplass til seks personer. Parabol-TV. Avstand til fergeleie ca. 200 meter og 1,5 km til butikken.
Kontaktperson: Torleiv Vestre, tlf. 52 74 91 60 / 900 64 318
Bølgen
Helt ved kaikanten i Nordevågen ligger Bølgen, 4 flotte nye leiligheter som hver har 6 sengeplasser. Leilighetene går over to etasjer der en finner ett soverom, bad, åpen kjøkken/stue løsning i 1.etasje og to soverom og tv-stue i 2.etasje.
Her kan en finne alt en trenger for å kunne ha et hyggelig opphold og nyte havet som er like utenfor stuevinduet. Ligger ved ferjeleiet i nord og 1,5 km til butikken i sør.
Kontaktperson: Tove Grimsby/ Maria Thomassen , tlf. 912 42 714
Haugesund turistforenings hytte
Haugesund turistforenings nye hytte er i full drift og er plassert i sørøstre del av Nordvik.
Sengeplass til 40 personer. Avstand til fergeleie ca. 400 meter og ca. 1,5 km til butikken.
Kontakt: Haugesund turistforening, tlf. 52 71 53 11 (spør etter Rolf)
Leilighet Hoien
Nyoppusset underetasje på ca 40m2 på Hoien nær Sørevågen.
Ikke altibox, men wifi og tv med hdmi for streaming. 600 pr. døgn, eller 3200 for en uke.
100kr i tillegg pr sengetøy/håndkle.
Et soverom med dobbelseng som kan splittes. Sovesofa i oppholdsrom, så totalt tre soveplasser. Avstand til fergeleie ca. 1,6 km og ca. 150 m til butikken.
Kontaktperson: Anders Myklebost, tlf. 418 52 330
Havsula
Lite hus i sjøkanten i Sørevågen. Sengeplass til seks personer. Fint innredet. Parabol-TV. Båt kan leies. Avstand til fergeleie ca. 2 km og ca. 200 m til butikken.
Kontaktperson: Toralf Austrheim, tlf. 990 25 860
Sildaloftet
Helt ytterst på kai i Sørevågen ligger Sildaloftet, med overnattingsplasser inntil 33 personer fordelt på 15 rom. Her er det store fellesarealer med et moderne kjøkken og hyggelig stueområde. Tar også imot gjester innen kurs og konferanse da de har et stort konferanserom med plass til inntil 30 personer. Antall sengeplasser pr. rom varierer fra én til fire stk. Ca. 500 meter fra butikken og 2,4 km fra fergekaien i Nordvik.
Kontaktperson: Tove Grimsby/ Maria Thomassen , tlf. 912 42 714
Havdis
Romslig og fint feriehus med 8 sengeplasser i Norevågen. 4 doble soverom + hems, stort kjøkken og stue, bad med dusj og vaskemaskin. Avstand til fergeleie ca. 200 meter og 1,5 km til butikken. Plassen er det røde huset som vises her til høyre.
Kontaktperson: Ingvild Toft, tlf. 40280720 / 90796416
Sjølyst
Nyrenovert sjøhus like ved tidligere Utsira havstuer (nå "Hos Edith og Hjalmar"). Sengeplass til åtte personer. Vaskemaskin og tørketrommel. Parabol-TV. Båt kan leies. Like ved havhestkoloni. Avstand til fergeleie ca. 3,1 km og ca. 1,3 km til butikken.
Kontaktperson: Toralf Austrheim, tlf. 990 25 860
Dalastein i Sørevågen
Leiligheten Dalastein i Sørevågen er nå tilgjengelig for utleie igjen.
Kontaktperson: Helene Valnumsen, tlf. 402 47305
«Hos Edith og Hjalmar»
Tidligere Utsira havstuer. Her er det åtte stk. to-sengs leiligheter og to stk. fire-sengs leiligheter for utleie, alle med tekjøkken og eget bad. «Hos Edith og Hjalmar» ligger sørøst på øya, i rolige omgivelser i Skarvanesvågen på Austrheim. Avstand til Jokerbutikken i Sørevågen er ca. 1,4 km, og til fergekaien i Nordvik ca. 3,1 km. Se foto under. Trådløst internett. Egne tilbud i bombeuka.
Kontaktperson: Edith Nilssen, tlf. 52 22 87 00 / 975 69 194
- Detaljer
- Skrevet av: Utsira fuglestasjon
- Treff: 5858
De som har vært mye på Utsira, finner gjerne sin egen stil og sine egne måter å gå over øya på, men her er noen generelle tips til deg som er ny. Hvis du er interessert i å finne fuglene selv, er det tre ting som gjelder: vær aktiv, lær aktivt og vær kritisk! Det er kanskje innlysende, men dette er like fullt de viktigste egenskapene og hva som skiller klinten fra hveten blant fuglefolk.
Ved å være aktiv, menes at man er observant og alltid «på hugget». Vær mest mulig ute i felt – ikke sitt inne og vent på bedre tider. Antallet oppdagelser øker proporsjonalt med antallet felttimer. Når du er ute, ikke vær redd for å anstrenge deg litt ekstra ved å gå over en attraktiv eng eller ved å besøke en avsidesliggende dal eller hage. Skanne himmelen, busker og gjerdestolper offensivt hele tiden. Bruk håndkikkerten mest mulig – ikke vent for lenge med å løfte den, selv om fuglen ikke ser så spennende ut ved første blikk. Ikke la noen fugl passere uten at den er sikkert identifisert, følg gjerne etter den om nødvendig. De fleste fuglekikkere er på hugget hvis de besøker øya i kun en kort periode og forholdene er gode, men det skal ofte overraskende lite til før mange blir desillusjonerte, sløve og slappe. Da erfarer de fort at nyankomne, ivrige fuglefolk på øya ser langt mer enn det de selv gjør. Tiden er da moden for selvransakelse, gå gjennom litteraturen på de artene du har tro på, legg opp en strategisk feltplan, kle deg etter været og legg i vei!
Ved å lære aktivt, menes det at man hele tiden jobber med å forbedre kunnskapene sine, både teoretisk gjennom lesing og praktisk ved å være ute i felten. Vær strategisk i den teoretiske fasen, konsentrer deg om det viktigste, lær de grunnleggende prinsippene ved terminologi, systematikk og generell artsbestemmelse, abonnér på et par av de toneangivende utenlandske tidsskriftene og let opp de mange gode, spesialiserte sidene på internett. Gå sammen med erfarne fuglekikkere og lopp dem for kunnskap! Test dine egne teoretiske kunnskaper ute i felt, vær analyserende i møte med all fugl, både vanlige og sjeldne, benytt gjerne en fuglebok, og vær flittig med egne notater.
Ved å være kritisk, ligger det at man ikke må ankomme øya i den tro at alt som rører seg er noe sjeldent. Ha alltid som utgangspunkt at det du ser sannsynligvis er noe vanlig, uten at det må hindre deg i aktivt å ransake ethvert individ for eksotiske kjennetegn. Vurdér også avvikende drakt og form som mulig forklaring på en merkverdig utseende fugl. Tyder alt virkelig på en sjelden art, sammenlign fuglen med tekst og illustrasjon i fugleboka (du får lønn for strevet hvis du allerede er belest). Ikke nøl med å tilkalle andre fuglefolk for nye, friske blikk. Den påfølgende konklusjonen vil mest sannsynlig bli den korrekte, enten den første mistanken blir bekreftet eller korrigert. Mange har vist seg å være for raske på avtrekkeren og lar artsbestemmelsen bli farget av ønsketenkning. Husk at sjeldne fugler også er sjeldne på Utsira!
Været og valgene
Foruten årstiden og bemanningsgraden, er det ingenting som påvirker mengden og kvaliteten på Utsiras fugleforekomster mer enn været. Samtidig vet vi ikke nok om meteorologi i relasjon til fugletrekk til at vi alltid kan spå hva ulike værforhold vil føre til av resultater.
For å få mest mulig ut av en dag i felt, er det viktig å se an føre og årstid ved valg av felttaktikk. Vær bevisst dagens feltplan, forsøk å fordele energien, ikke sløse med kreftene ved å oppsøke steder på øya som erfaringsmessig er lite produktive – det er mer lønnsomt å gå over de beste områdene flere ganger. Det samme gjelder hvis du er på vei til et område du ser noen andre akkurat forlater: Ikke bli desillusjonert, men se over området de kom fra en gang til, kanskje hadde disse en annen strategi enn deg. Dessuten ser man svært ofte eksempler på at enkeltfugler som er stabile i et område, ikke nødvendigvis er lette å oppdage ved første gjennomsyn. Likeledes, ikke få panikk hvis det er få fuglekikkere på øya og forholdene er gode – gå rolig og systematisk gjennom de beste områdene. Husk at de fleste godbitene holder seg i mer enn én dag; det er derfor mer fornuftig å gå grundig til verks over et begrenset område første dag og gjøre det samme i et annet område andre dag, i stedet for å fare usystematisk og overfladisk over hele øya begge dagene.
De beste forholdene for å se etter rastende fugler er under overskyet vær og lite vind. Da er det lett å oppdage høytflygende fugler, du kan regne med at en bevegelse i et tre faktisk er forårsaket av en fugl og ikke et vindkast, og fuglene er generelt på sitt mest aktive. På stille dager kan det være et yrende liv i luften, og det mest uventede kan passere over Siradalen. Da lønner det seg å være tidlig ute for å få med seg trekkbevegelsene av piplerker, troster, finker og annet, gjerne i grålysningen. Imidlertid har Utsira den særegenhet at de mest sjeldne artene nesten alltid blir oppdaget et stykke ut på dagen. Det er dessuten ikke alltid en sammenheng mellom mengden av vanlige trekkfugler og oppdagelsen av de store bombene. På gode nedfallsdager kan man oppleve gode mengder subrariteter som gulbrynsanger og dvergfluesnapper, mens de tyngre artene like gjerne kommer når forholdene tilsynelatende er rolige, gjerne i kjølvannet av de fuglerike dagene.
Værskifter er ofte av det gode, særlig når det går fra urolige vinder og nedbør til stille og opphold. Under lange perioder med samme værtype har øya en tendenes til å tømme seg for fugl, selv om forholdene virker gode. Hvis det blåser kraftig, er det ugunstig å se etter rastende spurvefugl, ikke bare fordi de har en tendens til å forsvinne fra øya under slike forhold, men fordi de gjenværende fuglene gjerne gjemmer seg i de tette og uoversiktlige plantningene i påvente av bedre forhold. Fuglene vil ofte komme ut på steder med le for vinden, så det kan lønne seg å vente på et slikt sted.
Lokalitetene og været
Når vinden kommer fra vestlig sektor, særlig mellom V og SV, er havfuglobservering fra Pedleneset tradisjonelt sett det mest opplagte valget. Der gir Stormhytta ly for regn og skumsprøyt og le for vinden. Her er teleskop på stativ en forutsetning for å få med seg fuglene som trekker på langt hold. Vær imidlertid flittig med håndkikkerten for å få overblikk samt for å fange opp de fuglene som passerer nær land. Er det lite vind og fritt for nedbør, kan det lønne seg å sitte utenfor hytta for maksimalt synsfelt. Helganes på vest kan da være et godt alternativ. Det er også blitt sett en del havfugl fra Jupevikshoien under gode værforhold, inklusive lirer og sabinemåke. Om våren kan klarvær og nordavind, som ikke er kjent for å gi gode spurvefuglforekomster, også gi fint utbytte på sjøen, særlig på Sirafjorden.
Som nevnt for landfuglene, er det heller ikke alltid samsvar mellom gode forekomster av vanlige havfugler og mer spennende arter. Det kan eksempelvis være lite lirer å se på dager med gode havhest- eller krykkje-antall. Hvilke forhold som gir de beste fugleforekomstene kan være vanskelig å forutsi. Det kan være tilsynelatende optimale forhold, uten at noe særlig passerer. Hvis det er rolig om morgenen kan det lønne seg å forsøke igjen noen timer seinere. Det er ofte bevegelse i havfugltrekket i tilknytning til regnbyger. Under kraftigere vind enn sterk kuling, er det normalt lite å se. Det kan imidlertid være bra like etter en stormfull periode, selv om vinden i øyeblikket tilsynelatende er av feil styrke eller retning. Uansett, den sikreste måten å finne ut om havfugltrekket er i gang på, er å gå ut og sjekke selv!
På dager med massivt trekk er det vanlig å begynne med hagene og markene i Siradalen på jakt etter nyankomne trekkfugler. En tur langs den takrør-bevokste bekken Veito er obligatorisk, en runde oppom Merkeskogene likeså. Skogene er tette og vanskelige å sjekke skikkelig, men mange av fuglene viser seg i utkantene eller i toppene hvis man stiller seg opp og venter. I området Merkeskogene–Utsira fyr blir det ofte observert rovfugl. På Pedlestemmen kan vadere, lerker, piplerker og mye annet skjule seg i gressvegetasjonen. Dette er også et av de stedene på øya som har produsert flest funn av dobbeltbekkasin. Det kan være lurt å sjekke Måkskitmyre tidlig på morgenen for ender og vadere som har ankommet i løpet av natten og tidlig morgen, og som kanskje sjeneres av andre fuglekikkere, turgåere eller rovfugl utover formiddagen. Unngå å gå så nærme at du skremmer bort rastende ender, ikke bare av hensyn til andre fuglekikkere – fugler som ligger på vannet fungerer nemlig som levende lokkeender for andre forbipasserende vannfugler. Som alternativ start på dagen, kan Jupevikshoien gi utbytte i form av kysttrekkere, som gjess, ender, lommer, joer og alkefugler, og iblant anselige mengder direktetrekkende spurvefugler.
Hagene er med sin avgrensede natur langt å foretrekke for observasjon av fugl fremfor de uoversiktlige plantningene. Det kan være lurt å bruke mer tid i hver hage enn hva som kan synes nødvendig ved første øyekast. Spesielt i de større hagene kan tilbaketrukne arter som jernspurv, nattergaler og hauksanger gå i dekning og forholde seg rolige i lang tid. Ved å stå stille og vente, kan man oppleve at det uventet hopper en fugl fram fra «intet». Dessuten er de rastende fuglene ofte i kontinuerlig bevegelse. De forflytter seg gjerne mellom hagene, og det kan derfor lett ankomme nye fugler mens du står og venter. De mest spennende er Skjeldehagen, Løvlandhagen, Karolinehagen, Hjemmet, Staraberje samt hagene i Herberg, alle favorittplasser for bl.a. rødstrupesanger, gulbrynsanger og dvergfluesnapper. De fleste av disse lar seg utforske fra veien hvis man har litt tålmodighet, og det er derfor ofte unødvendig å gå inn i hagene. Selv om de fleste sirabuer er positive til fuglefolks nærvær, vil vedvarende opphold rundt eiendommene uten eksplisitt tillatelse være brysomt i lengden. Det samme gjelder i enda større grad beitemarkene. Ikke gå på jorder uten å forhøre deg med kjentfolk om hvor dette er akseptert, og ikke forsér gjerder andre steder enn ved porter som du forlater slik de sto. Gjerder, ikke minst steingjerder, er hellige på Utsira!
Videre er det viktig å få med seg Kvalvikvågen. Innerst i vågen finnes en nokså liten, men svært frodig takrørskog. Området rundt har til tross for sine høye bergknatter en åpen og lys natur, og er en attraktiv plass for rovfugl, spesielt jakt- og vandrefalk. Selve takrørforekomsten vil tiltrekke seg rikser og Acrocephali. Dette området har også ved mer enn én anledning kunnet by på mange norske feltornitologers våteste drøm: nordamerikanske spurvefugler. Den østvendte skråningen opp mot Karolinehagen er stedvis tett bevokst med lave nypebusker. Disse tiltrekker seg gjerne buskskvett, ringtrost, munk, rosenfink og lignende. Alle former for høyt og vissent gress på øya, som mellom Merkeskogene, ved Skjeldehagen, i Grotledalen, og rundt idrettsplassen, blir regelmessig gjennomtrålet av fuglefolk på jakt etter «krypere», særlig Locustella-sangere.
Austrheim er et svært spennende, men samtidig ofte neglisjert område. De store, fine jordene som til dels ligger ute av syne fra veien, har stor tiltrekningskraft på gjess og flokker med vadere. Det er vanlig å stoppe opp ved den siste, lille treklyngen ved den store låven på høyre hånd, men det kan også lønne seg å ta en tur bort til Jupevikshoien for å se etter rastende ender og måker rundt Skarholmen. Samtidig kan man sjekke trekkaktiviteten ute på Sirafjorden. Selv om det er langt å gå, kan det være utbytterikt å sjekke ut Austre plantning og markene omkring. Dette er et fint område som relativt sjelden besøkes av folk og som derfor er en attraktiv rasteplass for store, sky arter. Fugler som blir skremt opp fra Måkskitmyre på morgenen er det stor mulighet for å finne igjen her, hvis de ikke er på Austrheim eller Pedlestemmen.
Når man føler at disse beste områdene på øya er grundig dekket, hvilket tar mange timer med lav til moderat dekningsgrad, bør man gå over de samme områdene på nytt igjen så lenge energien tillater det. Nye trekkfugler kan ankomme øya når som helst på døgnet, og det finnes mange eksempler på dager som har begynt rolig, for så å bringe en influks av trekkfugler eller en ettertraktet lekkerbisken på ettermiddagen eller i kveldingen.
Denne teksten er hentet fra Fugler og fuglafolk på Utsira, og gjengitt med tillatelse fra forfatterne.